Med å bo i et av verdens rikeste land, med kanskje et av verdens best utbygde helsesystem og helsevesen og en økonomi som gjør oss nordmenn til de mest priviligerte mennesker i verden, så slipper vi aldri unna spørsmålet om det etiske i fordelingen av vaksiner. I Norge står det frem byrådsledere i Oslo og mener de har førsterettighet på å vaksinert sine innbyggere og mener visst tydelig at et liv i Oslo er mer verdt enn et liv i Finnmark, små kystkommuner langs hele Norge og alle andre steder. Oslo mener at menneskene som bor i hovedstaden er mer verdt enn resten av landet. Dette viser en hyklersk grådighetskultur og en usolidarisk tankemønster, hvor politikere som alltid har pratet om rettferdig fordelingspolitikk, fellesskapets solidaritet og medmenneskelighet plutselig viser seg som en utsultet grådig ulv, som tenker på seg selv og sine.
Norge består av knapt 5,5 millioner mennesker og man ser hykleriet i folk som har fått grafset til seg vaksiner i alle samfunnslag. Personlig er jeg for at vi skal prioritere kun de mest sårbare menneskene og tilby vaksinen hvor det blir valgfritt. Til og med jeg tilhører de mest sårbare gruppene, men ønsker ikke vaksinen. Jeg ser ikke at livet mitt er mer verdt enn et liv i India, Bangladesh, Brazil, Afrika og mellom Amerika. Derfor ønsker jeg heller å bidra til at min vaksine kan bli gitt hos de aller fattigste som aldri har samme mulighet som vi Nordmenn. Dessverre er det vel slik at jeg som tilhører den såkalte risikogruppen og at jeg ønsker å gi min vaksine til et menneske i disse landene, så vil ikke dette følges opp av helsemyndighetene i Norge. Min vaksine blir mest sannsynlig gitt til en egoistisk 40-åring som kjemper tappert for å skaffe seg et vaksinepass, slik at han/eller hun kan reise til en gresk ferieøy, på bekostning av mitt ønske å gi min vaksine til et menneske som aldri vil få den muligheten som priviligierte nordmenn.
Som skeptiker til vaksiner, så er det også en komikk å se krakilske vaksineforkjempere, prate om medmenneskelighet, solidaritet og rettferdig tilgang til vaksiner og ikke minst hvor viktig det er å få vaksinert alle nordmenn slik at vi kan åpne landet. Mulig det rette ordet er selektiv solidaritet, så lenge vi stiller oss først i køen. Lille Norges bidrag til såkalt vaksiner og vaksinering har nok en svært liten effekt hvis man ser globalt på situasjonen. Oss 5,5 millioner mennesker mot 4 milliarder mennesker som ikke har den samme mulighet til vaksiner, blir som å slukke brann med bensin. Ikke bare Norge men resten av de landene i den vestlige verden, har vel mest sannsynlig startet vaksinering i feil rekkefølge og tiden vil vise om spådommer med nye virusmutasjoner som vil oppstå blant verdens fattige stemmer.
Politisk Snusk 